Det er i motbakke det går oppover!

Ja..Det er vel i ferd med å bli mitt nye motto, for de siste ukene er det mye som har skjedd..
Jeg får begynne på begynnelsen..

For noen uker siden (nærmere bestemt 7.sept, el no sånt) fikk jeg plutselig en åpenbaring, som jeg velger å kalle det. David og jeg hadde planer om at når jeg kom tilbake skulle vi bo sammen.. Eller, jeg bo hos han. Jeg gjorde jo så og si det sist gang også, så vi tenkte hvorfor ikke..? Men mens han var her, fant vi vel ut at det var greit å vente med det. Så jeg begynte å tenke..hvordan ha råd til å bo et halvår i New York uten støtte fra lånekassa, og betale skolen og leilighet, samt mat, opplevelser, mobil, osv.. Ganske umulig. Faktisk klin umulig. Men så kom nå denne åpenbaringen da...og den heter Gateway College.. Why not? Jeg gikk da der sist, gikk jo forsåvidt bra det. Da har jeg støtte fra lånekassa, samt et nettverk rundt meg. Tenk om jeg skulle bodd m David, og gjort det slutt (for ble jo faktisk det nå også, noe jeg kommer tilbake til..)..Hvem skulle jeg støtta meg på da..? Hvis jeg gikk på et gedigent amerikansk college hvor man bytter klassekamerater for hver time, og det er vanskelig å skaffe venner.. Hvor det ikke er noe sosialt opplegg utenfor skolen for å bli kjent med andre elever. Flott hverdag det hadde blitt a gitt..meg, alene, i en crappy leilighet/ rom til leie, i New York.. Så ja..Gateway er mye smartere. Jeg søkte, og fikk plass på ex.phil, ex.fac og menneskerettigheter. Må jo ha ex.phil uansett for å fullføre et norsk studie.. Så jeg er klar for å joine Tone & Co til våren også:)

Dessuten..om jeg skulle ville fortsette i NY etter vårsemesteret kan jeg det og mest sannsynlig få støtte av lånekassa på et amerikansk college. Da er jeg nemlig sophmore (2.årsstudent), og det er kravet til lånekassa for å støtte utenlandsstudier.
Ble faktisk så gira at jeg ikke fikk sove på lenge den kvelden/natta jeg fant ut dette:) Og følte behovet for å ringe David midt på natta og fortelle om denne fantastiske ideen:) Han var enig!:)

Ellers har de siste ukene vært sådär..blitt mye savn etter David.. Mye jobbing..feiring av bursdagen til Kathrinemor og tur på Klimt.. Danskebåt-tur til København med jobben (for en gjeng..haha..elsker kollegaene mine!).. Mange jentekvelder.. The usual..

Men så da.. Nå på torsdag (den 24)..eller natt til fredag egentlig.., satt jeg og snakka med David. Begynte som en helt vanlig samtale om hverdagslige ting.. Men vi har kranglet litt i det siste. Avstandsforhold er faen ikke lett. Tillitsproblemer, samt selve avstanden i seg selv er vanskelig. Så den kvelden endte med at vi gjorde det slutt.. :'( Eller tok pause, eller kall det hva du vil.. Kan vel si at vi slo opp, men at det ikke er over. For hovedgrunnen er avstanden.. men alikevel sier magefølelsen at dette kanskje er over.. :'( Ikke vet jeg.. Men føler det ser dårlig ut. Så de siste dagene har vært mildt sagt vanskelige.

Jeg prøver å se fremover på en positiv måte, men det er faen ikke lett!! Med god hjelp fra verdens beste familie, som alltid er der og støtter meg uansett. Og verdens beste venner, som kan få meg til å knekke sammen i latter uansett hvor grå og trist hverdagen og den nærmeste fremtiden ser ut akkurat nå, har det gått greit. Hadde en fantastisk taco, skravle og filmkveld med Hildegunn og Kristin på fredag. Og i går, lørdag, var det inn i kjole og pumps, og inn til Tigerstaden for å innvie Katarinas nye leilighet. Drikkespill (bussen, hehe), en hel del vin, øl og shotter, samt fremvisning av tvilsomme singstar-ferdigheter senere, stabla Susanne og jeg oss ned til Nasjonal for å rekke toget tilbake til bygda. Vi dro opp til Marte og Øyvind. Øyvind hadde nemlig dratt med seg 8-10 kompiser fra militæret hjem, så Susanne, jeg og ei jente til, samt denne guttegjengen hoppet oppi badestampen i hagen, og fortsatte festen der.. Mere vin, "jeg har aldri" og masse latter gjorde at tiden gikk fort og da klokka var kvart på fire i dag tidlig hoppet vi ut av vannet etter å ha sittet der i over tre timer. hehe. Grandma-hud sier jeg bare.. ;) men moro var det..

Jeg prøver å se positivt på ting, selv om det ikke er så lett. Jeg er heldig og har to jobber, og driver å søker etter en tredje nå. Tenkte at jo mer busy jeg er jo mindre tid får jeg til å tenke. Dessuten..mer jobb = mer penger i New York til våren. For dit skal jeg UANSETT! Jeg elsker den byen uavhengig av David. New York er byen hvor alt kan skje. Når du går ut døra om morgenen vet du aldri hvem du skal møte, hva du skal se og hva du skal gjøre. Den byen gir meg en følelse av frihet. Beste måten å beskrive NY på er å si det her: "Følelsen jeg får når jeg er i New York, DET er New York!", og jeg føler meg ikke ferdig med den byen enda! ;)

Dessuten har jeg som sagt verdens beste mennesker i livet mitt. Utallige venner, en familie så støttende og god at jeg ikke ville byttet dem, eller noe ved dem for noen ting i hele verden:)
Jeg bor i en av verdens beste land, har noen av de største mulighetene i verden. Og jeg er frisk. Så jeg vet at jeg har masse positivt å fokusere på, så jeg må bare prøve å komme meg unna det negative, og fokusere på det positive! :)

Jeg nekter å la denne høsten bli bedriten bare fordi jeg ikke har David mer.. Jeg skal jobbe masse, spare så mye penger som mulig, møte spennende mennesker, henge med venner og familie, ha late dager i senga med Frustrerte Fruer på skjermen, trene (ja for har faktisk tenkt til å begynne med det igjen, hehe)..og rett og slett nyte livet!!
Det er faktisk i motbakke det går oppover..;) En vakker dag når man toppen! :)

Og den dagen Amor bestemmer meg for å treffe meg igjen skal jeg gjøre meg klar, stikke ut ræva så langt jeg kan, og håpe pila setter seg godt fast!;)