Det er i motbakke det går oppover!

Ja..Det er vel i ferd med å bli mitt nye motto, for de siste ukene er det mye som har skjedd..
Jeg får begynne på begynnelsen..

For noen uker siden (nærmere bestemt 7.sept, el no sånt) fikk jeg plutselig en åpenbaring, som jeg velger å kalle det. David og jeg hadde planer om at når jeg kom tilbake skulle vi bo sammen.. Eller, jeg bo hos han. Jeg gjorde jo så og si det sist gang også, så vi tenkte hvorfor ikke..? Men mens han var her, fant vi vel ut at det var greit å vente med det. Så jeg begynte å tenke..hvordan ha råd til å bo et halvår i New York uten støtte fra lånekassa, og betale skolen og leilighet, samt mat, opplevelser, mobil, osv.. Ganske umulig. Faktisk klin umulig. Men så kom nå denne åpenbaringen da...og den heter Gateway College.. Why not? Jeg gikk da der sist, gikk jo forsåvidt bra det. Da har jeg støtte fra lånekassa, samt et nettverk rundt meg. Tenk om jeg skulle bodd m David, og gjort det slutt (for ble jo faktisk det nå også, noe jeg kommer tilbake til..)..Hvem skulle jeg støtta meg på da..? Hvis jeg gikk på et gedigent amerikansk college hvor man bytter klassekamerater for hver time, og det er vanskelig å skaffe venner.. Hvor det ikke er noe sosialt opplegg utenfor skolen for å bli kjent med andre elever. Flott hverdag det hadde blitt a gitt..meg, alene, i en crappy leilighet/ rom til leie, i New York.. Så ja..Gateway er mye smartere. Jeg søkte, og fikk plass på ex.phil, ex.fac og menneskerettigheter. Må jo ha ex.phil uansett for å fullføre et norsk studie.. Så jeg er klar for å joine Tone & Co til våren også:)

Dessuten..om jeg skulle ville fortsette i NY etter vårsemesteret kan jeg det og mest sannsynlig få støtte av lånekassa på et amerikansk college. Da er jeg nemlig sophmore (2.årsstudent), og det er kravet til lånekassa for å støtte utenlandsstudier.
Ble faktisk så gira at jeg ikke fikk sove på lenge den kvelden/natta jeg fant ut dette:) Og følte behovet for å ringe David midt på natta og fortelle om denne fantastiske ideen:) Han var enig!:)

Ellers har de siste ukene vært sådär..blitt mye savn etter David.. Mye jobbing..feiring av bursdagen til Kathrinemor og tur på Klimt.. Danskebåt-tur til København med jobben (for en gjeng..haha..elsker kollegaene mine!).. Mange jentekvelder.. The usual..

Men så da.. Nå på torsdag (den 24)..eller natt til fredag egentlig.., satt jeg og snakka med David. Begynte som en helt vanlig samtale om hverdagslige ting.. Men vi har kranglet litt i det siste. Avstandsforhold er faen ikke lett. Tillitsproblemer, samt selve avstanden i seg selv er vanskelig. Så den kvelden endte med at vi gjorde det slutt.. :'( Eller tok pause, eller kall det hva du vil.. Kan vel si at vi slo opp, men at det ikke er over. For hovedgrunnen er avstanden.. men alikevel sier magefølelsen at dette kanskje er over.. :'( Ikke vet jeg.. Men føler det ser dårlig ut. Så de siste dagene har vært mildt sagt vanskelige.

Jeg prøver å se fremover på en positiv måte, men det er faen ikke lett!! Med god hjelp fra verdens beste familie, som alltid er der og støtter meg uansett. Og verdens beste venner, som kan få meg til å knekke sammen i latter uansett hvor grå og trist hverdagen og den nærmeste fremtiden ser ut akkurat nå, har det gått greit. Hadde en fantastisk taco, skravle og filmkveld med Hildegunn og Kristin på fredag. Og i går, lørdag, var det inn i kjole og pumps, og inn til Tigerstaden for å innvie Katarinas nye leilighet. Drikkespill (bussen, hehe), en hel del vin, øl og shotter, samt fremvisning av tvilsomme singstar-ferdigheter senere, stabla Susanne og jeg oss ned til Nasjonal for å rekke toget tilbake til bygda. Vi dro opp til Marte og Øyvind. Øyvind hadde nemlig dratt med seg 8-10 kompiser fra militæret hjem, så Susanne, jeg og ei jente til, samt denne guttegjengen hoppet oppi badestampen i hagen, og fortsatte festen der.. Mere vin, "jeg har aldri" og masse latter gjorde at tiden gikk fort og da klokka var kvart på fire i dag tidlig hoppet vi ut av vannet etter å ha sittet der i over tre timer. hehe. Grandma-hud sier jeg bare.. ;) men moro var det..

Jeg prøver å se positivt på ting, selv om det ikke er så lett. Jeg er heldig og har to jobber, og driver å søker etter en tredje nå. Tenkte at jo mer busy jeg er jo mindre tid får jeg til å tenke. Dessuten..mer jobb = mer penger i New York til våren. For dit skal jeg UANSETT! Jeg elsker den byen uavhengig av David. New York er byen hvor alt kan skje. Når du går ut døra om morgenen vet du aldri hvem du skal møte, hva du skal se og hva du skal gjøre. Den byen gir meg en følelse av frihet. Beste måten å beskrive NY på er å si det her: "Følelsen jeg får når jeg er i New York, DET er New York!", og jeg føler meg ikke ferdig med den byen enda! ;)

Dessuten har jeg som sagt verdens beste mennesker i livet mitt. Utallige venner, en familie så støttende og god at jeg ikke ville byttet dem, eller noe ved dem for noen ting i hele verden:)
Jeg bor i en av verdens beste land, har noen av de største mulighetene i verden. Og jeg er frisk. Så jeg vet at jeg har masse positivt å fokusere på, så jeg må bare prøve å komme meg unna det negative, og fokusere på det positive! :)

Jeg nekter å la denne høsten bli bedriten bare fordi jeg ikke har David mer.. Jeg skal jobbe masse, spare så mye penger som mulig, møte spennende mennesker, henge med venner og familie, ha late dager i senga med Frustrerte Fruer på skjermen, trene (ja for har faktisk tenkt til å begynne med det igjen, hehe)..og rett og slett nyte livet!!
Det er faktisk i motbakke det går oppover..;) En vakker dag når man toppen! :)

Og den dagen Amor bestemmer meg for å treffe meg igjen skal jeg gjøre meg klar, stikke ut ræva så langt jeg kan, og håpe pila setter seg godt fast!;)

Knall og fall

Jepp, det har jeg helt glemt å fortelle om.. Haha..

Helga før David kom..presis èn uke før, var jeg på cowboyfest hos Iselin i Fetsund. Vorsa hos Roar først, og dro til Iselin etter det. Masse folk, partytelt og langbord ute. Grillene i full fyr, drikkevarer, musikk og gode venner. Duket for en knallkveld vil nå jeg si.. ;)

Meg og Tonjemor på vors hos Roar før cowboyparty! :)

Og det ble det også...værtfall til en stund over midnatt. Jeg skulle utpå kvelden finne en av mine beste kompiser, Jan.. Fikk høre at han var på kjøkkenet, så jeg løp inn. Hadde bare vært hos Iselin denne ene gangen, og husket at kjøkkenet var til venstre når man kom inn. Så jeg åpnet første dør jeg så til venstre og gikk. Det var IKKE kjøkkenet. Der var det faktisk straka vegen rett ned i kjelleren.. :S

Var sånn minitrapp der, inntil veggen, men den var så liten at jeg bomma på hele trappa og landa rett i det harde kjellergulvet, på knærne. Husker jeg ble kjemperedd. Begynte å hyle og skrike panisk. Også hadde jeg vondt selvsagt. Etter mye om og men fikk Iselin, som er sykepleierstudent, konstatert at jeg ikke hadde hodeskader, og ikke hadde knust noe i knærne. Så jeg fikk hjelp til å komme meg opp, jentene rev opp buksa mi, renset sårene og plastret litt. Men fy fader så vondt. Fikk kjempevondt inni knærne, sår på begge knærne, blåmerker på knærne, sår på haka, blåmerker og sår på armene + håndleddene, vondt i kjeven og antydning til vondt i ribbena.

Flott, tenkte jeg....pynta meg til David skulle komme og greier,..så ut som jeg hadde blitt mishandlet. Huff..hehe.

Hele neste uka så jeg ut som Forrest Gump når jeg gikk.. Stiv som en stokk i bena.. Giktrammet 90-åring typ.. Charming! ;p

Var fortsatt litt rar i gangen da David kom lørdagen etter. Heldigvis er han vandt til at jeg er klønete.. :p haha. På toget på vei til Bergen stoppa vi et par steder, og vi skulle ut og lufte oss. Men når jeg hadde sitti lenge med mine ødelagte knær ble de helt stive, så jeg måtte faktisk lene meg mot David som sto på perrongen og få han til å bære meg ned. haha..

Var ikke før vi var i Bergen og hadde vært der et par dager at jeg klarte å gå normalt i trapper igjen. Skjedde helt plutselig at gikk jeg normalt igjen :) hehe. Digg!

Har lært det da, at neste gang ser jeg meg for før jeg går inn en dør. Hadde utrolig flaks. Var langtifra kjempefull liksom, men glad jeg hadde litt promille. De sier jo at spedbarn og folk med promille er de som har lettest for å bli minst mulig skada i fallulykker, fordi de ikke vet helt hva som skjer før det er skjedd, og dermed ikke spenner kroppen. Så jeg er glad for det at reaksjonsevnen min var noe nedsatt..! :)

Kunne jo knust knærne, slått huet og/ eller brekt nakken med en dose uflaks. Så jeg er fornøyd! :)

Knærne mine noen dager etter fallet. NASTY, i know.. Heh.. ;p

Den ene armen min, forslått.. :(

Sår på haka og greier. Lookin beat up.. LOL! clumsyyyy!!

Håndleddene mine.. :p

Ellers har det nå gått 8 dager siden David dro... HÅÅÅÅRDT!!! :'( Vanskelig å være så langt borte fra han.. Å vite at jeg ikke får sett han andre steder enn på skype på 10 uker er helt forjævlig!! Men når jeg først ser han da får vi håpe det blir årnings.. Først to uker i New York=) yey!! Og kommer hjem i slutten av november. Da er jeg hjemme noen få dager før jeg stiller til Gran Canaria med familien:) Ahhh...deilig! Og så kommer forhåpentligvis David tilbake hit i jula... :) Så hvis det blir årnings der er det ikke sååå lenge å vente da.... Bare par-tre uker. Det er digg! Og så flytter jeg etter planen til New York igjen i februar. Yey!! :D

Siste uka har gått med til masse depping (heh), masse slækk tid hjemme, jobb på dagtid, også var Hildegunn her på torsdag. Det var koselig:) Vi lagde horn og skravla:)

Fredag var jeg hjemme og slappa av bare, og snakka med David, Leche, ben, Kendal osv på Skype, samt Nicole og Greg på tlf. All my dorm-people. David og Leche ble jo kjent med de da jeg bodde der, så de holder kontakten, og alle de var på dormen på fredag, så da ble det møte med alle samma på skype. Superkos:) Gleder meg såååå masse til å besøke dormen igjen:)

I går på dagen var jeg på jobb for lokalavisa noen timer. Lagde enquete, og to artikler. En fra en kunstutstilling, og en fra et rallycross-løp. Artig!

I går kveld var jeg hos kenneth og Elisabeth. Fant ut at det var på tide å komme meg ut å gjøre no.. Og da de sa de skulle sitte hjemme og drikke dro jeg dit. Var meg, Elisabeth, Kenneth, Kine, Tonje, Lars Erik kom innom en tur, også Roger, Line og Christer. Koselig kveld. Skravling, evig mange bussturer med kort, og en god del øl=)

Last night! Kenneth, Elisabeth, Lars Erik og meg.. :)

Tonje, Kine og Elisabeth! :)

Så dro jeg hjem og snakka med David en halvannen times tid. Og så la jeg meg...alene. Suger umåtelig mye altså, når man har sovet med kjæresten et par uker og blitt vandt til det... Menmen. Its life.. ;p

I dag bare sitter jeg her. Har skrevet artikler og sendt til avisa. Trist av meg å sitte inne egentlig, er jo tross alt sol ute.. Noe vi ikke er blitt bortskjemt på denne sommeren. Men det får gå. Vurderer å gå meg en tur nå etterpå. Sola er vel forhåpentligvis oppe bittelitt til ihvertfall :)

Peace out! ;)